Deloppgave 3: Forskning: Hermeneutikk

3.1 Hva er hermeneutikk?

I denne oppgaven ser vi på begrepet hermeneutikk. For hver kilde vi tar for oss vurderer vi informasjonen etter fire kriterier. Disse er troverdighet, objektivitet, nøyaktighet og egnethet, også kalt TONE-punktene (NTNU, 2010).

1. Hermeneutikk på Wikipedia

Hermeneutikk kommer fra det greske ordet hermeneuein, som betyr å uttrykke eller uttale/ å utlegge eller forklare/ å oversette eller fortolke. Hermeneutikk er et sett med teorier som omhandler prosessen å fortolke en tekst og å skape mening av denne. Det knyttes også til den greske guden Hermes, som var gudenes budbringer. Han var den som uttrykte, forklarte og fortolket budskapet (Hermeneutikk, 2013).

Troverdighet

På Wikipedia er forfatteren ikke tilgjengelig, vi kan derfor ikke vurdere forfatterens troverdighet. Men som har blitt skrevet tidligere på bloggen viser undersøkelser at Wikipedia har troverdighet på linje med andre oppslagsverk, som f.eks SNL. Dette fordi det hele tiden kan oppdateres, og dette blir en form for kvalitetssikring. Jeg vurderer artikkelen som troverdig, den er oppdatert januar 2013.

Objektivitet

Artikkelen er basert på faktaopplysninger og den er saklig. Informasjonen samsvarer med annen informasjon som vi har funnet. Den virker ikke overdrevet, og det er ikke tegn på interessekonflikt. Jeg kan heller ikke tenke at noen skulle ha interesse av å presentere informasjon om emnet på en måte som gagner dem selv.

Nøyaktighet

Jeg kan ikke se i artikkelen når den ble publisert første gang, men den ble revidert 28 januar 2013. Informasjonen består av fakta, det er kort og konsist fortalt. Informasjonen kan bekreftes i andre kilder.

Egenhet

Emneområdet kilden dekker er begrepet hermeneutikk. Mest som metode, men det opplyser også at hermeneutikk er en retning innenfor filosofi. Dette er relevant for mitt informasjonsbehov. Det er ikke en vitenskaplig publikasjon som er beregnet på akademikere eller andre som har mye kunnskap på området, det er beregnet på vanlige folk uten spesiell kunnskap på området.

2. Hermeneutikk på Store Norske Leksikon

Hermeneutikk er læren om fortolkning av tekster. Det er en metode eller et verktøy som kan brukes til å tolke tekst. Begrepet hermeneutikk brukes også om en filosofisk retning som handler om forståelse, dette finner vi blant annet hos Heidegger og Gadamer (Alnes, 2011).

Troverdighet

Denne artikkelen er hentet fra SNL. Forfatteren er navngitt, men det sies ikke noe om hva slags kvalifikasjoner han har. Men SNL er en respektert organisasjon, og jeg vil vurdere det som en troverdig kilde. Det står under artikkelen at det er gjort to revisjoner og ingen forbedringforslag.

Objektivitet

Dekningen er objektiv. Den samsvarer med informasjon som er kjent fra før og virker ikke overdrevet.  Hensikten er å informere, og det tyder ikke på noen interessekonflikt i det som kommer frem.

Nøyaktighet

Det står ikke når kilden ble publisert, men det står at det er gjort to revisjoner. Det står under artikkelen hvem som er fagansvarlig, og det er mulig å ta kontakt hvis en har spørsmål. Definisjonen på hermeneutikk hos SNL er veldig kort, men den kan bekreftes fra andre kilder.

Egnethet

Emneområdet kilden dekker er hermeneutikk som vitenskaplig metode, og hermeneutikk som filosofisk retning.  Detter er relevant for mitt informasjonsbehov. SNL er beregnet på vanlige folk uten spesielle forkunnskaper.

3. Hermeneutikk på NTNU

Den greske guden Hermes i antikkens Hellas hadde som oppgave å formidle til menneskene det som lå utenfor deres forståelse. Det er fra dette hermeneutikken er hentet. Hermeneutikkens som metode skal gi oss økt forståelse gjennom tolkning (Ulleberg, 2002).

Troverdighet

Informasjonen kan bekreftes av flere andre kilder, og definisjonen er forholdsvis lik hos flere kilder. Dette styrker dens troverdighet. Definisjonen er detaljert og eksakt.

Objektivitet

Informasjonen er objektiv, saklig og faktabasert.

Nøyaktighet

Redigert 22.10.2002, ikke nylig oppdatering, men begrepet er «tidløst». Publikasjonen har ingen referanseliste.

Egnethet

Kilden er egnet til bruk, men i og med at det er publikasjoner som kommer med tilnærmet lik informasjon, som har bekreftede kilder, ville jeg valgt bort denne.

3.2 Engelskspråklig artikkel om hermeneutikk

Utgangspunktet for denne oppgaven er artikkelen Hermeneutics av Ramberg og Gjesdal (2005). Artikkelen omhandler vårt valgte tema Hermeneutikk og er publisert på utdanningsinstitusjonen Stanford University sine hjemmesider.

Troverdighet

I denne sammenheng vurderer vi troverdigheten som svært høy. Artikkelen er skrevet av to personer med doktorgrad innenfor emnet. Kontaktinformasjonen til forfatterne er også inkludert på nettstedet. Selve nettstedet der artikkelen ble publisert er institusjonen Stanford University. Begge forfatterne er anerkjente innenfor fagfeltet hermeneutikk.

Objektivitet

Artikkelen av Ramberg og Gjesdal (2005) er et akademisk verk. Artikkelen har ikke til hensikt å overbevise leseren om noe subjektivt, den er en objektiv fremstilling av temaet.

Nøyaktighet

I den valgte artikkelen har forfatterne bygget opp et omfattende verk basert på flere titalls akademiske kilder. Artikkelen er også faktabasert som nevnt i punktet over, det er altså ikke snakk om subjektive meninger. Nøyaktigheten er derfor vurdert som høy.

Egnethet

Egnethet dreier seg om i hvilken grad kilden en tar i bruk er adekvat for informasjonsbehovet i en gitt situasjon. Dette dreier seg for eksempel om kilden tar for seg et tema som er relevant for en oppgave eller lignende. Videre dreier egnethet seg om i hvilken grad en kilde er ment for personer uten forkunnskaper innenfor et bestemt tema, om verket er ment for akademisk bruk osv. I forhold til artikkelen av Ramberg og Gjesdal (2005) vurderer vi egnetheten som svært høy fordi den dekker alle punktene nevnt ovenfor.

3.3 Norskspråklig artikkel om hermeneutikk

Utgangspunktet for denne oppgaven er artikkelen Hermeneutikk av Helge Ridderstrøm (2012). Også denne artikkelen omhandler vårt tema om hermeneutikk. Artikkelen er publisert på Høgskolen i Oslo og Akershus sine nettsider.

Troverdighet

Også den norskspråklige artikkelen oppfattes som troverdig i forhold til punktet om troverdighet. Dette er fordi artikkelen er skrevet av en førsteamanuensis ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Nettstedet tilhører en akademisk institusjon og anses derfor som pålitelig.

Objektivitet

Innholdet i artikkelen til Ridderstrøm (2012) vurderes som en objektiv fremstilling av temaet. Denne artikkelen har heller ikke et formål om å overbevise leseren om noe. Det dreier seg om et informativt verk uten subjektive elementer.

Nøyaktighet

Også den norskspråklige artikkelen underbygges av en rekke adekvate kilder. Innholdet i artikkelen er faktabasert, og litteraturlisten til forfatteren er svært omfattende.

Egnethet

Vi anser egnetheten som høy i forhold til informasjonsbehovet for oppgaven vår. Artikkelen tar for seg vårt valgte tema, hermeneutikk. Selve artikkelen er skrevet av en akademiker med kunnskap innenfor dette fagfeltet. Verket er rettet mot studenter ved studier som ligner faget NO120 Skriveteknikk og Informasjonskompetanse. 

3.4 Hermeneutikk av Thomas Krogh

Utgangspunktet for denne oppgaven er boken Hermeneutikk: om å forstå og fortolke av Thomas Krogh (2009). Boken er publisert av Gyldendal Akademiske.

Troverdighet

Boken vi har valgt om temaet er skrevet av Thomas Krogh, som er norsk idéhistoriker og professor ved Universitetet i Oslo. Det at han både er anerkjent og betraktet som kunnskapsrik på fagfeltet gir han troverdighet (UiO, 2005).

Objektivitet

Thomas Krogh gir oss et balansert syn på begrepet hermeneutikk, ved å presentere filosof Hans-Georg Gadamer sitt syn på hermeneutikk og sosiolog Jürgen Habermas sin kritikk av Gadamers tanker. Boken er hovedsakelig skrevet med tanke på bachelorstudenter innen humanistiske og samfunnsvitenskapelige fag. Og har derfor som hensikt å informere, og gi en balansert innføring i debatter rundt det å forstå og fortolke (Krogh, 2009).

Nøyaktighet
Forfatteren er gjennomgående kritisk og stiller mye spørsmål. Den har en god referanseliste som viser til gode og troverdige kilder. Han har brukt bøker og artikler skrevet av både Habermas og Gadamer, i tillegg til litteratur fra Descartes, Kant og mange andre troverdige kilder.

  

Egnethet
Thomas Krogh har skrevet en svært relevant bok i forhold til fagfeltet hermeneutikk. Man får en god innsikt i hva det egentlig er. Boken er lettlest og ikke vanskelig å henge med i. Den gir et bedre overblikk enn andre bøker/artikler vi har lest om emnet. Boken dekker hovedsynet på hermeneutikk, det som er mest etablert i vårt samfunn, samtidig som den tar for seg kritikk av dette synet. Boken er ment som en innføring i faget hermeneutikk. Krogh tar først kort for seg historien til hermeneutikk, etterfulgt av Gadamers oppfatning og deretter debatter rundt faget.  

Litteraturliste:

Alnes, J. H. (2011). Hermeneutikk. Store norske leksikon. Hentet 27.02.2013, fra

http://snl.no/hermeneutikk

Hermeneutikk. (2013). Wikipedia. Hentet 27.02.213, fra

http://no.wikipedia.org/wiki/Hermeneutikk

NTNU. (2010). Kildekritikk. Hentet 27.02.2013, fra http://www.ntnu.no/viko/kildekritikk

Ramberg, B., Gjesdal, K. (2005). Hermeneutics. Hentet 27.02.2013, fra http://plato.stanford.edu/entries/hermeneutics/

Ridderstrøm, H. (2012). Hermeneutikk. Hentet 27.02.2013, fra http://home.hio.no/~helgerid/litteraturogmedieleksikon/hermeneutikk.pdf

Krogh, T. Hermeneutikk: om å forstå og fortolke. 2009. Oslo: Gyldendal Akademisk

UiO. (2005). Thomas Krogh. Hentet 07.03.2013, fra http://www.hf.uio.no/ifikk/personer/vit/thomask/index.html

Ulleberg, H. P. (2002). Hermeneutikk. Hentet 27.02.2013, fra

http://www.sv.ntnu.no/ped/hans.petter.ulleberg/hermeneutikk.htm