Deloppgave 3: Forskning: Hermeneutikk

3.1 Hva er hermeneutikk?

I denne oppgaven ser vi på begrepet hermeneutikk. For hver kilde vi tar for oss vurderer vi informasjonen etter fire kriterier. Disse er troverdighet, objektivitet, nøyaktighet og egnethet, også kalt TONE-punktene (NTNU, 2010).

1. Hermeneutikk på Wikipedia

Hermeneutikk kommer fra det greske ordet hermeneuein, som betyr å uttrykke eller uttale/ å utlegge eller forklare/ å oversette eller fortolke. Hermeneutikk er et sett med teorier som omhandler prosessen å fortolke en tekst og å skape mening av denne. Det knyttes også til den greske guden Hermes, som var gudenes budbringer. Han var den som uttrykte, forklarte og fortolket budskapet (Hermeneutikk, 2013).

Troverdighet

På Wikipedia er forfatteren ikke tilgjengelig, vi kan derfor ikke vurdere forfatterens troverdighet. Men som har blitt skrevet tidligere på bloggen viser undersøkelser at Wikipedia har troverdighet på linje med andre oppslagsverk, som f.eks SNL. Dette fordi det hele tiden kan oppdateres, og dette blir en form for kvalitetssikring. Jeg vurderer artikkelen som troverdig, den er oppdatert januar 2013.

Objektivitet

Artikkelen er basert på faktaopplysninger og den er saklig. Informasjonen samsvarer med annen informasjon som vi har funnet. Den virker ikke overdrevet, og det er ikke tegn på interessekonflikt. Jeg kan heller ikke tenke at noen skulle ha interesse av å presentere informasjon om emnet på en måte som gagner dem selv.

Nøyaktighet

Jeg kan ikke se i artikkelen når den ble publisert første gang, men den ble revidert 28 januar 2013. Informasjonen består av fakta, det er kort og konsist fortalt. Informasjonen kan bekreftes i andre kilder.

Egenhet

Emneområdet kilden dekker er begrepet hermeneutikk. Mest som metode, men det opplyser også at hermeneutikk er en retning innenfor filosofi. Dette er relevant for mitt informasjonsbehov. Det er ikke en vitenskaplig publikasjon som er beregnet på akademikere eller andre som har mye kunnskap på området, det er beregnet på vanlige folk uten spesiell kunnskap på området.

2. Hermeneutikk på Store Norske Leksikon

Hermeneutikk er læren om fortolkning av tekster. Det er en metode eller et verktøy som kan brukes til å tolke tekst. Begrepet hermeneutikk brukes også om en filosofisk retning som handler om forståelse, dette finner vi blant annet hos Heidegger og Gadamer (Alnes, 2011).

Troverdighet

Denne artikkelen er hentet fra SNL. Forfatteren er navngitt, men det sies ikke noe om hva slags kvalifikasjoner han har. Men SNL er en respektert organisasjon, og jeg vil vurdere det som en troverdig kilde. Det står under artikkelen at det er gjort to revisjoner og ingen forbedringforslag.

Objektivitet

Dekningen er objektiv. Den samsvarer med informasjon som er kjent fra før og virker ikke overdrevet.  Hensikten er å informere, og det tyder ikke på noen interessekonflikt i det som kommer frem.

Nøyaktighet

Det står ikke når kilden ble publisert, men det står at det er gjort to revisjoner. Det står under artikkelen hvem som er fagansvarlig, og det er mulig å ta kontakt hvis en har spørsmål. Definisjonen på hermeneutikk hos SNL er veldig kort, men den kan bekreftes fra andre kilder.

Egnethet

Emneområdet kilden dekker er hermeneutikk som vitenskaplig metode, og hermeneutikk som filosofisk retning.  Detter er relevant for mitt informasjonsbehov. SNL er beregnet på vanlige folk uten spesielle forkunnskaper.

3. Hermeneutikk på NTNU

Den greske guden Hermes i antikkens Hellas hadde som oppgave å formidle til menneskene det som lå utenfor deres forståelse. Det er fra dette hermeneutikken er hentet. Hermeneutikkens som metode skal gi oss økt forståelse gjennom tolkning (Ulleberg, 2002).

Troverdighet

Informasjonen kan bekreftes av flere andre kilder, og definisjonen er forholdsvis lik hos flere kilder. Dette styrker dens troverdighet. Definisjonen er detaljert og eksakt.

Objektivitet

Informasjonen er objektiv, saklig og faktabasert.

Nøyaktighet

Redigert 22.10.2002, ikke nylig oppdatering, men begrepet er «tidløst». Publikasjonen har ingen referanseliste.

Egnethet

Kilden er egnet til bruk, men i og med at det er publikasjoner som kommer med tilnærmet lik informasjon, som har bekreftede kilder, ville jeg valgt bort denne.

3.2 Engelskspråklig artikkel om hermeneutikk

Utgangspunktet for denne oppgaven er artikkelen Hermeneutics av Ramberg og Gjesdal (2005). Artikkelen omhandler vårt valgte tema Hermeneutikk og er publisert på utdanningsinstitusjonen Stanford University sine hjemmesider.

Troverdighet

I denne sammenheng vurderer vi troverdigheten som svært høy. Artikkelen er skrevet av to personer med doktorgrad innenfor emnet. Kontaktinformasjonen til forfatterne er også inkludert på nettstedet. Selve nettstedet der artikkelen ble publisert er institusjonen Stanford University. Begge forfatterne er anerkjente innenfor fagfeltet hermeneutikk.

Objektivitet

Artikkelen av Ramberg og Gjesdal (2005) er et akademisk verk. Artikkelen har ikke til hensikt å overbevise leseren om noe subjektivt, den er en objektiv fremstilling av temaet.

Nøyaktighet

I den valgte artikkelen har forfatterne bygget opp et omfattende verk basert på flere titalls akademiske kilder. Artikkelen er også faktabasert som nevnt i punktet over, det er altså ikke snakk om subjektive meninger. Nøyaktigheten er derfor vurdert som høy.

Egnethet

Egnethet dreier seg om i hvilken grad kilden en tar i bruk er adekvat for informasjonsbehovet i en gitt situasjon. Dette dreier seg for eksempel om kilden tar for seg et tema som er relevant for en oppgave eller lignende. Videre dreier egnethet seg om i hvilken grad en kilde er ment for personer uten forkunnskaper innenfor et bestemt tema, om verket er ment for akademisk bruk osv. I forhold til artikkelen av Ramberg og Gjesdal (2005) vurderer vi egnetheten som svært høy fordi den dekker alle punktene nevnt ovenfor.

3.3 Norskspråklig artikkel om hermeneutikk

Utgangspunktet for denne oppgaven er artikkelen Hermeneutikk av Helge Ridderstrøm (2012). Også denne artikkelen omhandler vårt tema om hermeneutikk. Artikkelen er publisert på Høgskolen i Oslo og Akershus sine nettsider.

Troverdighet

Også den norskspråklige artikkelen oppfattes som troverdig i forhold til punktet om troverdighet. Dette er fordi artikkelen er skrevet av en førsteamanuensis ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Nettstedet tilhører en akademisk institusjon og anses derfor som pålitelig.

Objektivitet

Innholdet i artikkelen til Ridderstrøm (2012) vurderes som en objektiv fremstilling av temaet. Denne artikkelen har heller ikke et formål om å overbevise leseren om noe. Det dreier seg om et informativt verk uten subjektive elementer.

Nøyaktighet

Også den norskspråklige artikkelen underbygges av en rekke adekvate kilder. Innholdet i artikkelen er faktabasert, og litteraturlisten til forfatteren er svært omfattende.

Egnethet

Vi anser egnetheten som høy i forhold til informasjonsbehovet for oppgaven vår. Artikkelen tar for seg vårt valgte tema, hermeneutikk. Selve artikkelen er skrevet av en akademiker med kunnskap innenfor dette fagfeltet. Verket er rettet mot studenter ved studier som ligner faget NO120 Skriveteknikk og Informasjonskompetanse. 

3.4 Hermeneutikk av Thomas Krogh

Utgangspunktet for denne oppgaven er boken Hermeneutikk: om å forstå og fortolke av Thomas Krogh (2009). Boken er publisert av Gyldendal Akademiske.

Troverdighet

Boken vi har valgt om temaet er skrevet av Thomas Krogh, som er norsk idéhistoriker og professor ved Universitetet i Oslo. Det at han både er anerkjent og betraktet som kunnskapsrik på fagfeltet gir han troverdighet (UiO, 2005).

Objektivitet

Thomas Krogh gir oss et balansert syn på begrepet hermeneutikk, ved å presentere filosof Hans-Georg Gadamer sitt syn på hermeneutikk og sosiolog Jürgen Habermas sin kritikk av Gadamers tanker. Boken er hovedsakelig skrevet med tanke på bachelorstudenter innen humanistiske og samfunnsvitenskapelige fag. Og har derfor som hensikt å informere, og gi en balansert innføring i debatter rundt det å forstå og fortolke (Krogh, 2009).

Nøyaktighet
Forfatteren er gjennomgående kritisk og stiller mye spørsmål. Den har en god referanseliste som viser til gode og troverdige kilder. Han har brukt bøker og artikler skrevet av både Habermas og Gadamer, i tillegg til litteratur fra Descartes, Kant og mange andre troverdige kilder.

  

Egnethet
Thomas Krogh har skrevet en svært relevant bok i forhold til fagfeltet hermeneutikk. Man får en god innsikt i hva det egentlig er. Boken er lettlest og ikke vanskelig å henge med i. Den gir et bedre overblikk enn andre bøker/artikler vi har lest om emnet. Boken dekker hovedsynet på hermeneutikk, det som er mest etablert i vårt samfunn, samtidig som den tar for seg kritikk av dette synet. Boken er ment som en innføring i faget hermeneutikk. Krogh tar først kort for seg historien til hermeneutikk, etterfulgt av Gadamers oppfatning og deretter debatter rundt faget.  

Litteraturliste:

Alnes, J. H. (2011). Hermeneutikk. Store norske leksikon. Hentet 27.02.2013, fra

http://snl.no/hermeneutikk

Hermeneutikk. (2013). Wikipedia. Hentet 27.02.213, fra

http://no.wikipedia.org/wiki/Hermeneutikk

NTNU. (2010). Kildekritikk. Hentet 27.02.2013, fra http://www.ntnu.no/viko/kildekritikk

Ramberg, B., Gjesdal, K. (2005). Hermeneutics. Hentet 27.02.2013, fra http://plato.stanford.edu/entries/hermeneutics/

Ridderstrøm, H. (2012). Hermeneutikk. Hentet 27.02.2013, fra http://home.hio.no/~helgerid/litteraturogmedieleksikon/hermeneutikk.pdf

Krogh, T. Hermeneutikk: om å forstå og fortolke. 2009. Oslo: Gyldendal Akademisk

UiO. (2005). Thomas Krogh. Hentet 07.03.2013, fra http://www.hf.uio.no/ifikk/personer/vit/thomask/index.html

Ulleberg, H. P. (2002). Hermeneutikk. Hentet 27.02.2013, fra

http://www.sv.ntnu.no/ped/hans.petter.ulleberg/hermeneutikk.htm

Deloppgave 2: Hvor finner vi informasjon?

2.1 Oversikt:

Oppslagsverk:

Et oppslagsverk er en samling av informasjon om ulike temaer. Disse temaene er ofte alfabetisk eller systematisk ordnet, slik at det skal være lett å finne frem. De vanligste formene for oppslagsverk er leksika, encyklopedier, ordbøker, håndbøker og atlas. I dag finner vi en digitalisert versjon av nesten alle oppslagsverk, hvor søkemotoren gjør det enda lettere å finne frem i all informasjonen (Carlsen, 2011).

Tidsskrift:

Tidsskrifter er publikasjoner som kommer ut med regelmessige mellomrom, gjerne ukentlig, månedlig, hvert kvartal eller sjeldnere. Disse publikasjonene dekker et vidt spekter av fagområder, og blir ofte kategorisert etter redaksjonelt innhold og målgruppe. Larsen og Solvoll deler tidsskriftene inn i syv kategorier; Familieblader som Hjemmet og Allers. Kvinneblader inneholder titler som KK og Henne. Manneblader med Vi menn og Mann. Barne- og ungdomsblader som Topp og Donald Duck. Aktualitetsblader inkluderer Se og Hør og Her og Nå. Avismagasiner består av VG Helg og A-magasinet. Gratismagasiner omfatter blader som Coop Medlem og Vi i Villa. Og nisjeblader, som inneholder titler som Villmarksliv, Dine Penger og Illustrert Vitenskap (Larsen og Solvoll, 2012, s. 190).

Wikipedia vs. Store Norske Leksikon:

I Norge er to oppslagsverk spesielt mye brukt, dette er Wikipedia og Store Norske Leksikon (SNL).

De mest markante forskjellene ved disse to oppslagsverkene er at hvem som helst kan skrive og redigere artikler på Wikipedia, i motsetning til SNL hvor det er eksperter som skriver artiklene. Nesten hver artikkel på SNL har også en synlig artikkelansvarlig, dette gjør det mulig for kildereferanse og sitering. Wikipedia har sjelden en ansvarlig forfatter, men støtter sine tekster opp mot referanselister nederst i artiklene (Sande, 2009). Ofte vurderer vi SNL som et mer troverdig oppslagsverk. Men er det det?

På bloggen HitTheButton.org skriver Tor Arne Pedersen om dette spørsmålet, er SNL bedre og mer nøyaktig enn Wikipedia? Og gjennom en miniundersøkelse og sammenligning av de to oppslagsverkene har han funnet ut at dette nødvendigvis ikke er tilfellet. Wikipedia kan gi like utfyllende og riktig informasjon som SNL, men vi stiller oss gjerne litt ekstra kildekritiske til Wikipedia nettopp fordi det er åpent for alle. Men dette har også en positiv side, ettersom Wikipedia overvåkes kontinuerlig av brukere som følger med på uønskede endringer, og gjør det vanskelig for feil informasjon å få et godt feste.

2.2 Dybde:

Bibsys Ask:

Bibsys Ask er et elektronisk oppslagsverktøy spesielt utviklet for biblioteker. Verktøyet brukes blant annet av større institusjoner som universiteter og høgskoler i Norge. Bibsys Ask utvikles og drives av Bibsys, en del av Kunnskapsdepartementet. I praksis brukes Bibsys Ask til lån av biblioteksartikler som bøker, tidsskrifter og annet materiale som biblioteker tilbyr sine brukere. Bibsys Ask gir brukeren en oversikt over hva som har blitt lånt eller bestilt, samt muligheten til å fornye eksisterende lån (Bibsys, U.Å.).

Deweys desimalklassifikasjon:

Deweys desimalklassifikasjon ble utviklet av en amerikansk bibliotekar på slutten av 1800- tallet, og det har siden fått internasjonal utbredelse. Dette er et system for inndeling av biblioteksmateriale og annen menneskelig viten basert på innhold. Inndelingen skjer ved at innholdes inndeles i hovedgrupper og undergrupper. Store Norske Leksikon (2012) forklarer at inndelingen skjer ved hjelp av et siffer etter komma i en desimalbrøk. Videre forklarer Høgskolen i Østfold (U.Å.) at systemet i praksis brukes til å plassere bøker innenfor samme tema i samme hyller. Med andre ord får hver eneste bok et nummer som avgjør hvor boken er lokalisert på biblioteket.

2.3 Aktualitet:

Google Scholar, Idunn og A-tekst er alle informasjonsdatabaser med hvert sitt område de fokuserer på.

Google Scholar:

Google Scholar er den mer akademiske delen av Google. Du kan søke opp fagartikler bøker, anmeldelser, avhandlinger og lignende fra forskjellige forskningsområder. Det meste av akademiske tekster er å finne her. Det er enkelt å søke opp ulike kilder, alt fra et og samme nettsted. Google Scholar skriver selv at de hjelper deg til å finne de mest relevante søkene i alt av akademiske tekster. Alle resultatene blir sortert etter relevans slik at du enkelt finner det som er mest aktuelt for deg (Google Scholar, 2011).

Idunn:

Idunn er en nordisk tidsskriftdatabase. Her har du tilgang på alt som finnes av elektroniske bøker. Siden er ledene database i Norden på fagtidsskrifter. Den eies av Universitetsforlaget, som vil si at du hvis du er tilknyttet et Universitet, får du adgang gjennom det. Ellers må du registrere deg på siden deres, hvilket er gratis. Idunn deler opp i kategorier som juss, pedagogikk, helse og sosialfag, samfunnsfag, humanistiske fag, økonomi og naturvitenskap. Databasen består av 49 tidsskrifter med opptil 10 – 11 årganger. Det ble lansert i 2004. De har et system som setter opp prikker ved siden av søkene. Jo flere prikker, jo mer relevant er resultatet (Idunn, 2013).

A-tekst:

A-tekst er en annen informasjonsdatabase som blir levert av Retriver. Den fokuserer hovedsakelig på Norske papiraviser, men du kan også få tilgang til blogger, TV- og radioprogrammer og web. Dette får du gjennom en egen kildepakke. A-tekst blir oppdatert daglig og gir et meget godt tilbud for oppslag i aviser, som det er vanskelig å finne andre steder. Retriver har oppnådd dette ved tett samarbeid med de store Norske mediehusene. De har det samme tilbudet for Svenske papiraviser som da heter Mediearkivet. Ved tilknytning til de fleste Universitet/Høgskoler i Norge, får du gratis tilgang til Atekst (Retriver, U.Å.).

Litteraturliste:

Bibsys. (U.Å.). Bibsys.Ask. Hentet 21.02.2013, fra http://www.bibsys.no/norsk/produkter/ask/

Bibsys. (U.Å.). Om Oss. Hentet 21.02.2013, fra http://www.bibsys.no/norsk/om_oss/index.php

Carlsen, S. (2011). Oppslagsverk. Store Norske Leksikon. Hentet 19.02.2013, fra http://snl.no/leksikon/oppslagsverk

Engelstad, K., Langeggen, D., Redse, T. (2012). Desimalklassifikasjon. Store Norske Leksikon. Hentet 21.02.2013, fra http://snl.no/desimalklassifikasjon

Google Scholar. (2011) Om Google Scholar. Hentet 13.02.2013, fra http://scholar.google.no/intl/no/scholar/about.html

Høgskolen i Østfold. (U.Å.). Deweys desimalklassifikasjon. Hentet 21.02.2013, fra http://www.bib.hiof.no/nor/biblioteket/om-biblioteket/fredrikstad/a-bruke-biblioteket/dewey&PHPSESSID=2kdrel5oil2h1vqhncfvre6f15

Idunn. (2013) Om idunn.no. Hentet 13.02.2013, fra http://www.idunn.no/?mode=print&skipDecorating=true&siteNodeId=33234931

Larsen, S., & Solvoll, M. K. (2012). Medieplanlegging. Bergen: Fagbokforlaget.

Pedersen, T. A. (2010). Wikipedia vs. Store Norske Leksikon. Hentet 20.02.2013, fra http://hitthebutton.org/wikipedia-vs-store-norske-leksikon/

Retriver. (U.Å.). Mediearkivet/Atekst. Hentet 13.02.2013, fra  http://www.retriever.no/tjenester/research.html

Sande, R. (2009). Store Norske Leksikon vs. Wikipedia. Studententtorget. Hentet 24.02.2013, fra http://www.studenttorget.no/index.php?show=19&expand=3795,19&artikkelid=8135

Deloppgave 1: Informasjonskompetanse og opphavsrett

1.1 Hva er informasjonskompetanse?

På Internett kan vi finne definisjoner på omtrent alt vi lurer på. I dette innlegget har vi tatt for oss begrepet "informasjonskompetanse".

I følge Store Norske Leksikon kan informasjonskompetanse defineres som en persons evne til å kunne identifisere når det er nødvendig å ta i bruk informasjons. Videre dreier informasjonskompetanse seg om evnen til å kunne finne frem til, evaluere og bruke informasjon på en god måte i en bestemt situasjon. Grunnleggende opplæring innen informasjonskompetanse gis gjerne av et bibliotek (Moseid og Redse, 2011). Grunnen til at vi har valgt SNL som en kilde er at leksikonet er en godkjent kilde av skoler og universiteter i Norge. Leksikonet er basert på artikler fra papirversjonen som ble startet opp i 1906.

Sør-Trøndelag Fylkesbibliotek definerer informasjonskompetanse som det å innse et behov for informasjon, definere og utdype dette behovet. Videre dreier informasjonskompetanse seg om nytten av å innhente og ta i bruk informasjon på en effektiv måte. Fylkesbiblioteket fremhever også at det er kritisk at personen(e) som tar i bruk informasjonen må kunne vurdere den på en kritisk måte, samt ha evnen til å omgjøre informasjonen til sitt «eget» produkt, dvs. å bruke informasjonen på en etisk korrekt måte uten å plagiere opphavskilden (Sør-Trøndelag Fylkesbibliotek, U.Å.).

Informasjonskompetanse.no har en bred definisjon av informasjonskompetanse. Primært knyttes begrepet til søking og bruk av informasjon i egen kunnskapsdanning gjennom læringsprosessen. Fra en oppgave er gitt, til den er levert eller presentert og evaluert.

Et viktig mål er å se utvikling av informasjonskompetansen i sammenheng med lese- og skriveopplæringen i skolen, oppøving av læringsstrategier og utvikling av forskerånd.

De har derfor bygget kompetansetrappen opp rundt kategoriene: Undre og spørre, Vurdere og velge, Lese og forstå og Skape og dele (Ingvaldsen og Willhelmsen, 2013).

Den neste definisjonen er hentet fra Wikipedia, og dette gjør at vi må være litt ekstra kildekritiske ettersom alle har muligheten til å redigere og publisere innhold på dette globale oppslagsverket. Men Wikipedia samler informasjon og gir oss muligheten til å få en oversikt over det vi lurer på: «Den svenske forskeren Louise Limberg har følgende definisjon: "Informasjonskompetanse kan sees på som et sett av evner for å søke og finne informasjon på målbevisste måter, relatert til oppgaven, situasjon og kontekst hvor informasjonssøking er inkludert." Limberg, L. et al, 2008) I dette ligger det at informasjonskompetanse er noe som varierer med situasjon, oppgave og kontekst.» (Informasjonskompetanse, 2013).

På Høgskolen i Narvik sin årsplanen fra 06/07 finner vi følgende definisjon: «Informasjonskompetanse: evne til å identifisere et informasjonsbehov, kunne søke og finne den informasjonen man trenger, vurdere den kritisk, tilegne seg den og tillempe den for egne behov.» (Høgskolen i Narvik, 2006).

Som vi forstår ut fra disse definisjonene, så er informasjonskompetanse evnen til å finne og bruke informasjon på en god, effektiv og riktig måte.

1.2 Hva er opphavsrett?

Når vi henter informasjon på den måten vi har gjort ovenfor, så er det viktig å referere til kilden vi har hentet materialet vårt fra. Dette kommer av at en person har opphavsrett til det han/hun har skapt. Det kan være tekster, foredrag, fotografier, film, kunstverk, forskning o.l. En skaper har altså enerett på verket sitt, og er dermed den eneste som har lov til å offentliggjøre det. Det er derfor viktig å vise til opphavspersonen når man tar i bruk andres verker, hvis ikke regnes det som plagiat, og man stjeler rett og slett andres kreativitet (Reimers og Vik, 2009).

Opphavsretten er nedskrevet i åndsverkloven, som kan leses i sin helhet her. Mens en mer kortfattet og lettleselig versjon kan leses på Clara.no. Formålet med denne loven er å oppmuntre mennesker til å skape nye verker, ved at de som opphavspersoner har råderett over verket og ved å sikre at det er kun disse personene som kan tjene penger på arbeidet sitt. Fra 1961 har denne loven beskyttet litterære, kunstneriske og vitenskapelige verk, de såkalte åndsverker. Hva som bestemmer om et verk kan regnes som et åndsverk beror på tre oppfylte vilkår. Det må være skapt noe av litterær, kunstnerisk eller vitenskapelig art. Og i dette skapte må det være en verkshøyde, det vil si at det må ligge en skapende innsats fra opphavsmannens side bak verket. I kapittel 1 av åndsverkloven kan du se en liste over de mest praktiske formene for åndsverk. 

Litteraturliste:

Clara. (1998-2013). Kort og godt om opphavsrett. Hentet 14.02.2013, fra http://www.clara.no/opphavsrett/

Høgskolen i Narvik. (2006). Informasjonskompetanse. Hentet 14.02.2013, fra http://www.hin.no/index.php?ID=3005

Informasjonskompetanse. (2013). Wikipedia. Hentet 14.02.2013, fra 

http://no.wikipedia.org/wiki/Informasjonskompetanse

Ingvaldsen, S., & Willhelmsen, I. B. (2013). Velkommen til Informasjonskompetanse.no. Hentet 14.02.2013, fra http://informasjonskompetanse.no/

Moseid, T. E., & Redse, T. Store Norske Leksikon. Informasjonskompetanse, 3. utg. 2011. Hentet 13.02.2013, fra http://snl.no/informasjonskompetanse

Om Store Norske Leksikon. (2012). Store Norske Leksikon.. Hentet 13.02.2013, fra http://snl.no/.hjelp/Store_norske_leksikon

Reimers, F., & Vik, R. (2009.). Opphavsrett. I Kompendium: Informasjonskompetansedelen av NO 120. Kristiansand: Universitetet i Agder.

Sør-Trøndelag Fylkesbibliotek. (U.Å). Informasjonskompetanse. Hentet 13.02.2013, fra https://fylkesbiblioteket.stfk.no/Tjenester/Bibliotek-og-videregaende-skole/Informasjonskompetanse/

Åndsverkloven (1961). Lov om opphavsrett til åndsvek m.v. Hentet 13.02.2013, fra

http://www.lovdata.no/cgi-wift/wiftldles?doc=/app/gratis/www/docroot/all/nl-19610512-002.html&emne=%E5ndsverklov*&

Skriveteknikk og informasjonskompetanse

Denne bloggen er opprettet i emnet "Skriveteknikk og informasjonskompetanse" ved UiA, og skal fungere som et hjelpemiddel for å veilede oss gjennom kurset.

Bloggens bidragsytere er:
Maren Norby
Marit Smith
Anne Christine Varhaug
Unn Morland
Didrik Jonsjord
Espen Miøen