Deloppgave 1: Informasjonskompetanse og opphavsrett

1.1 Hva er informasjonskompetanse?

På Internett kan vi finne definisjoner på omtrent alt vi lurer på. I dette innlegget har vi tatt for oss begrepet "informasjonskompetanse".

I følge Store Norske Leksikon kan informasjonskompetanse defineres som en persons evne til å kunne identifisere når det er nødvendig å ta i bruk informasjons. Videre dreier informasjonskompetanse seg om evnen til å kunne finne frem til, evaluere og bruke informasjon på en god måte i en bestemt situasjon. Grunnleggende opplæring innen informasjonskompetanse gis gjerne av et bibliotek (Moseid og Redse, 2011). Grunnen til at vi har valgt SNL som en kilde er at leksikonet er en godkjent kilde av skoler og universiteter i Norge. Leksikonet er basert på artikler fra papirversjonen som ble startet opp i 1906.

Sør-Trøndelag Fylkesbibliotek definerer informasjonskompetanse som det å innse et behov for informasjon, definere og utdype dette behovet. Videre dreier informasjonskompetanse seg om nytten av å innhente og ta i bruk informasjon på en effektiv måte. Fylkesbiblioteket fremhever også at det er kritisk at personen(e) som tar i bruk informasjonen må kunne vurdere den på en kritisk måte, samt ha evnen til å omgjøre informasjonen til sitt «eget» produkt, dvs. å bruke informasjonen på en etisk korrekt måte uten å plagiere opphavskilden (Sør-Trøndelag Fylkesbibliotek, U.Å.).

Informasjonskompetanse.no har en bred definisjon av informasjonskompetanse. Primært knyttes begrepet til søking og bruk av informasjon i egen kunnskapsdanning gjennom læringsprosessen. Fra en oppgave er gitt, til den er levert eller presentert og evaluert.

Et viktig mål er å se utvikling av informasjonskompetansen i sammenheng med lese- og skriveopplæringen i skolen, oppøving av læringsstrategier og utvikling av forskerånd.

De har derfor bygget kompetansetrappen opp rundt kategoriene: Undre og spørre, Vurdere og velge, Lese og forstå og Skape og dele (Ingvaldsen og Willhelmsen, 2013).

Den neste definisjonen er hentet fra Wikipedia, og dette gjør at vi må være litt ekstra kildekritiske ettersom alle har muligheten til å redigere og publisere innhold på dette globale oppslagsverket. Men Wikipedia samler informasjon og gir oss muligheten til å få en oversikt over det vi lurer på: «Den svenske forskeren Louise Limberg har følgende definisjon: "Informasjonskompetanse kan sees på som et sett av evner for å søke og finne informasjon på målbevisste måter, relatert til oppgaven, situasjon og kontekst hvor informasjonssøking er inkludert." Limberg, L. et al, 2008) I dette ligger det at informasjonskompetanse er noe som varierer med situasjon, oppgave og kontekst.» (Informasjonskompetanse, 2013).

På Høgskolen i Narvik sin årsplanen fra 06/07 finner vi følgende definisjon: «Informasjonskompetanse: evne til å identifisere et informasjonsbehov, kunne søke og finne den informasjonen man trenger, vurdere den kritisk, tilegne seg den og tillempe den for egne behov.» (Høgskolen i Narvik, 2006).

Som vi forstår ut fra disse definisjonene, så er informasjonskompetanse evnen til å finne og bruke informasjon på en god, effektiv og riktig måte.

1.2 Hva er opphavsrett?

Når vi henter informasjon på den måten vi har gjort ovenfor, så er det viktig å referere til kilden vi har hentet materialet vårt fra. Dette kommer av at en person har opphavsrett til det han/hun har skapt. Det kan være tekster, foredrag, fotografier, film, kunstverk, forskning o.l. En skaper har altså enerett på verket sitt, og er dermed den eneste som har lov til å offentliggjøre det. Det er derfor viktig å vise til opphavspersonen når man tar i bruk andres verker, hvis ikke regnes det som plagiat, og man stjeler rett og slett andres kreativitet (Reimers og Vik, 2009).

Opphavsretten er nedskrevet i åndsverkloven, som kan leses i sin helhet her. Mens en mer kortfattet og lettleselig versjon kan leses på Clara.no. Formålet med denne loven er å oppmuntre mennesker til å skape nye verker, ved at de som opphavspersoner har råderett over verket og ved å sikre at det er kun disse personene som kan tjene penger på arbeidet sitt. Fra 1961 har denne loven beskyttet litterære, kunstneriske og vitenskapelige verk, de såkalte åndsverker. Hva som bestemmer om et verk kan regnes som et åndsverk beror på tre oppfylte vilkår. Det må være skapt noe av litterær, kunstnerisk eller vitenskapelig art. Og i dette skapte må det være en verkshøyde, det vil si at det må ligge en skapende innsats fra opphavsmannens side bak verket. I kapittel 1 av åndsverkloven kan du se en liste over de mest praktiske formene for åndsverk. 

Litteraturliste:

Clara. (1998-2013). Kort og godt om opphavsrett. Hentet 14.02.2013, fra http://www.clara.no/opphavsrett/

Høgskolen i Narvik. (2006). Informasjonskompetanse. Hentet 14.02.2013, fra http://www.hin.no/index.php?ID=3005

Informasjonskompetanse. (2013). Wikipedia. Hentet 14.02.2013, fra 

http://no.wikipedia.org/wiki/Informasjonskompetanse

Ingvaldsen, S., & Willhelmsen, I. B. (2013). Velkommen til Informasjonskompetanse.no. Hentet 14.02.2013, fra http://informasjonskompetanse.no/

Moseid, T. E., & Redse, T. Store Norske Leksikon. Informasjonskompetanse, 3. utg. 2011. Hentet 13.02.2013, fra http://snl.no/informasjonskompetanse

Om Store Norske Leksikon. (2012). Store Norske Leksikon.. Hentet 13.02.2013, fra http://snl.no/.hjelp/Store_norske_leksikon

Reimers, F., & Vik, R. (2009.). Opphavsrett. I Kompendium: Informasjonskompetansedelen av NO 120. Kristiansand: Universitetet i Agder.

Sør-Trøndelag Fylkesbibliotek. (U.Å). Informasjonskompetanse. Hentet 13.02.2013, fra https://fylkesbiblioteket.stfk.no/Tjenester/Bibliotek-og-videregaende-skole/Informasjonskompetanse/

Åndsverkloven (1961). Lov om opphavsrett til åndsvek m.v. Hentet 13.02.2013, fra

http://www.lovdata.no/cgi-wift/wiftldles?doc=/app/gratis/www/docroot/all/nl-19610512-002.html&emne=%E5ndsverklov*&