Deloppgave 2: Hvor finner vi informasjon?

2.1 Oversikt:

Oppslagsverk:

Et oppslagsverk er en samling av informasjon om ulike temaer. Disse temaene er ofte alfabetisk eller systematisk ordnet, slik at det skal være lett å finne frem. De vanligste formene for oppslagsverk er leksika, encyklopedier, ordbøker, håndbøker og atlas. I dag finner vi en digitalisert versjon av nesten alle oppslagsverk, hvor søkemotoren gjør det enda lettere å finne frem i all informasjonen (Carlsen, 2011).

Tidsskrift:

Tidsskrifter er publikasjoner som kommer ut med regelmessige mellomrom, gjerne ukentlig, månedlig, hvert kvartal eller sjeldnere. Disse publikasjonene dekker et vidt spekter av fagområder, og blir ofte kategorisert etter redaksjonelt innhold og målgruppe. Larsen og Solvoll deler tidsskriftene inn i syv kategorier; Familieblader som Hjemmet og Allers. Kvinneblader inneholder titler som KK og Henne. Manneblader med Vi menn og Mann. Barne- og ungdomsblader som Topp og Donald Duck. Aktualitetsblader inkluderer Se og Hør og Her og Nå. Avismagasiner består av VG Helg og A-magasinet. Gratismagasiner omfatter blader som Coop Medlem og Vi i Villa. Og nisjeblader, som inneholder titler som Villmarksliv, Dine Penger og Illustrert Vitenskap (Larsen og Solvoll, 2012, s. 190).

Wikipedia vs. Store Norske Leksikon:

I Norge er to oppslagsverk spesielt mye brukt, dette er Wikipedia og Store Norske Leksikon (SNL).

De mest markante forskjellene ved disse to oppslagsverkene er at hvem som helst kan skrive og redigere artikler på Wikipedia, i motsetning til SNL hvor det er eksperter som skriver artiklene. Nesten hver artikkel på SNL har også en synlig artikkelansvarlig, dette gjør det mulig for kildereferanse og sitering. Wikipedia har sjelden en ansvarlig forfatter, men støtter sine tekster opp mot referanselister nederst i artiklene (Sande, 2009). Ofte vurderer vi SNL som et mer troverdig oppslagsverk. Men er det det?

På bloggen HitTheButton.org skriver Tor Arne Pedersen om dette spørsmålet, er SNL bedre og mer nøyaktig enn Wikipedia? Og gjennom en miniundersøkelse og sammenligning av de to oppslagsverkene har han funnet ut at dette nødvendigvis ikke er tilfellet. Wikipedia kan gi like utfyllende og riktig informasjon som SNL, men vi stiller oss gjerne litt ekstra kildekritiske til Wikipedia nettopp fordi det er åpent for alle. Men dette har også en positiv side, ettersom Wikipedia overvåkes kontinuerlig av brukere som følger med på uønskede endringer, og gjør det vanskelig for feil informasjon å få et godt feste.

2.2 Dybde:

Bibsys Ask:

Bibsys Ask er et elektronisk oppslagsverktøy spesielt utviklet for biblioteker. Verktøyet brukes blant annet av større institusjoner som universiteter og høgskoler i Norge. Bibsys Ask utvikles og drives av Bibsys, en del av Kunnskapsdepartementet. I praksis brukes Bibsys Ask til lån av biblioteksartikler som bøker, tidsskrifter og annet materiale som biblioteker tilbyr sine brukere. Bibsys Ask gir brukeren en oversikt over hva som har blitt lånt eller bestilt, samt muligheten til å fornye eksisterende lån (Bibsys, U.Å.).

Deweys desimalklassifikasjon:

Deweys desimalklassifikasjon ble utviklet av en amerikansk bibliotekar på slutten av 1800- tallet, og det har siden fått internasjonal utbredelse. Dette er et system for inndeling av biblioteksmateriale og annen menneskelig viten basert på innhold. Inndelingen skjer ved at innholdes inndeles i hovedgrupper og undergrupper. Store Norske Leksikon (2012) forklarer at inndelingen skjer ved hjelp av et siffer etter komma i en desimalbrøk. Videre forklarer Høgskolen i Østfold (U.Å.) at systemet i praksis brukes til å plassere bøker innenfor samme tema i samme hyller. Med andre ord får hver eneste bok et nummer som avgjør hvor boken er lokalisert på biblioteket.

2.3 Aktualitet:

Google Scholar, Idunn og A-tekst er alle informasjonsdatabaser med hvert sitt område de fokuserer på.

Google Scholar:

Google Scholar er den mer akademiske delen av Google. Du kan søke opp fagartikler bøker, anmeldelser, avhandlinger og lignende fra forskjellige forskningsområder. Det meste av akademiske tekster er å finne her. Det er enkelt å søke opp ulike kilder, alt fra et og samme nettsted. Google Scholar skriver selv at de hjelper deg til å finne de mest relevante søkene i alt av akademiske tekster. Alle resultatene blir sortert etter relevans slik at du enkelt finner det som er mest aktuelt for deg (Google Scholar, 2011).

Idunn:

Idunn er en nordisk tidsskriftdatabase. Her har du tilgang på alt som finnes av elektroniske bøker. Siden er ledene database i Norden på fagtidsskrifter. Den eies av Universitetsforlaget, som vil si at du hvis du er tilknyttet et Universitet, får du adgang gjennom det. Ellers må du registrere deg på siden deres, hvilket er gratis. Idunn deler opp i kategorier som juss, pedagogikk, helse og sosialfag, samfunnsfag, humanistiske fag, økonomi og naturvitenskap. Databasen består av 49 tidsskrifter med opptil 10 – 11 årganger. Det ble lansert i 2004. De har et system som setter opp prikker ved siden av søkene. Jo flere prikker, jo mer relevant er resultatet (Idunn, 2013).

A-tekst:

A-tekst er en annen informasjonsdatabase som blir levert av Retriver. Den fokuserer hovedsakelig på Norske papiraviser, men du kan også få tilgang til blogger, TV- og radioprogrammer og web. Dette får du gjennom en egen kildepakke. A-tekst blir oppdatert daglig og gir et meget godt tilbud for oppslag i aviser, som det er vanskelig å finne andre steder. Retriver har oppnådd dette ved tett samarbeid med de store Norske mediehusene. De har det samme tilbudet for Svenske papiraviser som da heter Mediearkivet. Ved tilknytning til de fleste Universitet/Høgskoler i Norge, får du gratis tilgang til Atekst (Retriver, U.Å.).

Litteraturliste:

Bibsys. (U.Å.). Bibsys.Ask. Hentet 21.02.2013, fra http://www.bibsys.no/norsk/produkter/ask/

Bibsys. (U.Å.). Om Oss. Hentet 21.02.2013, fra http://www.bibsys.no/norsk/om_oss/index.php

Carlsen, S. (2011). Oppslagsverk. Store Norske Leksikon. Hentet 19.02.2013, fra http://snl.no/leksikon/oppslagsverk

Engelstad, K., Langeggen, D., Redse, T. (2012). Desimalklassifikasjon. Store Norske Leksikon. Hentet 21.02.2013, fra http://snl.no/desimalklassifikasjon

Google Scholar. (2011) Om Google Scholar. Hentet 13.02.2013, fra http://scholar.google.no/intl/no/scholar/about.html

Høgskolen i Østfold. (U.Å.). Deweys desimalklassifikasjon. Hentet 21.02.2013, fra http://www.bib.hiof.no/nor/biblioteket/om-biblioteket/fredrikstad/a-bruke-biblioteket/dewey&PHPSESSID=2kdrel5oil2h1vqhncfvre6f15

Idunn. (2013) Om idunn.no. Hentet 13.02.2013, fra http://www.idunn.no/?mode=print&skipDecorating=true&siteNodeId=33234931

Larsen, S., & Solvoll, M. K. (2012). Medieplanlegging. Bergen: Fagbokforlaget.

Pedersen, T. A. (2010). Wikipedia vs. Store Norske Leksikon. Hentet 20.02.2013, fra http://hitthebutton.org/wikipedia-vs-store-norske-leksikon/

Retriver. (U.Å.). Mediearkivet/Atekst. Hentet 13.02.2013, fra  http://www.retriever.no/tjenester/research.html

Sande, R. (2009). Store Norske Leksikon vs. Wikipedia. Studententtorget. Hentet 24.02.2013, fra http://www.studenttorget.no/index.php?show=19&expand=3795,19&artikkelid=8135