Deloppgave 2: Hvor finner vi informasjon?

2.1 Oversikt:

Oppslagsverk:

Et oppslagsverk er en samling av informasjon om ulike temaer. Disse temaene er ofte alfabetisk eller systematisk ordnet, slik at det skal være lett å finne frem. De vanligste formene for oppslagsverk er leksika, encyklopedier, ordbøker, håndbøker og atlas. I dag finner vi en digitalisert versjon av nesten alle oppslagsverk, hvor søkemotoren gjør det enda lettere å finne frem i all informasjonen (Carlsen, 2011).

Tidsskrift:

Tidsskrifter er publikasjoner som kommer ut med regelmessige mellomrom, gjerne ukentlig, månedlig, hvert kvartal eller sjeldnere. Disse publikasjonene dekker et vidt spekter av fagområder, og blir ofte kategorisert etter redaksjonelt innhold og målgruppe. Larsen og Solvoll deler tidsskriftene inn i syv kategorier; Familieblader som Hjemmet og Allers. Kvinneblader inneholder titler som KK og Henne. Manneblader med Vi menn og Mann. Barne- og ungdomsblader som Topp og Donald Duck. Aktualitetsblader inkluderer Se og Hør og Her og Nå. Avismagasiner består av VG Helg og A-magasinet. Gratismagasiner omfatter blader som Coop Medlem og Vi i Villa. Og nisjeblader, som inneholder titler som Villmarksliv, Dine Penger og Illustrert Vitenskap (Larsen og Solvoll, 2012, s. 190).

Wikipedia vs. Store Norske Leksikon:

I Norge er to oppslagsverk spesielt mye brukt, dette er Wikipedia og Store Norske Leksikon (SNL).

De mest markante forskjellene ved disse to oppslagsverkene er at hvem som helst kan skrive og redigere artikler på Wikipedia, i motsetning til SNL hvor det er eksperter som skriver artiklene. Nesten hver artikkel på SNL har også en synlig artikkelansvarlig, dette gjør det mulig for kildereferanse og sitering. Wikipedia har sjelden en ansvarlig forfatter, men støtter sine tekster opp mot referanselister nederst i artiklene (Sande, 2009). Ofte vurderer vi SNL som et mer troverdig oppslagsverk. Men er det det?

På bloggen HitTheButton.org skriver Tor Arne Pedersen om dette spørsmålet, er SNL bedre og mer nøyaktig enn Wikipedia? Og gjennom en miniundersøkelse og sammenligning av de to oppslagsverkene har han funnet ut at dette nødvendigvis ikke er tilfellet. Wikipedia kan gi like utfyllende og riktig informasjon som SNL, men vi stiller oss gjerne litt ekstra kildekritiske til Wikipedia nettopp fordi det er åpent for alle. Men dette har også en positiv side, ettersom Wikipedia overvåkes kontinuerlig av brukere som følger med på uønskede endringer, og gjør det vanskelig for feil informasjon å få et godt feste.

2.2 Dybde:

Bibsys Ask:

Bibsys Ask er et elektronisk oppslagsverktøy spesielt utviklet for biblioteker. Verktøyet brukes blant annet av større institusjoner som universiteter og høgskoler i Norge. Bibsys Ask utvikles og drives av Bibsys, en del av Kunnskapsdepartementet. I praksis brukes Bibsys Ask til lån av biblioteksartikler som bøker, tidsskrifter og annet materiale som biblioteker tilbyr sine brukere. Bibsys Ask gir brukeren en oversikt over hva som har blitt lånt eller bestilt, samt muligheten til å fornye eksisterende lån (Bibsys, U.Å.).

Deweys desimalklassifikasjon:

Deweys desimalklassifikasjon ble utviklet av en amerikansk bibliotekar på slutten av 1800- tallet, og det har siden fått internasjonal utbredelse. Dette er et system for inndeling av biblioteksmateriale og annen menneskelig viten basert på innhold. Inndelingen skjer ved at innholdes inndeles i hovedgrupper og undergrupper. Store Norske Leksikon (2012) forklarer at inndelingen skjer ved hjelp av et siffer etter komma i en desimalbrøk. Videre forklarer Høgskolen i Østfold (U.Å.) at systemet i praksis brukes til å plassere bøker innenfor samme tema i samme hyller. Med andre ord får hver eneste bok et nummer som avgjør hvor boken er lokalisert på biblioteket.

2.3 Aktualitet:

Google Scholar, Idunn og A-tekst er alle informasjonsdatabaser med hvert sitt område de fokuserer på.

Google Scholar:

Google Scholar er den mer akademiske delen av Google. Du kan søke opp fagartikler bøker, anmeldelser, avhandlinger og lignende fra forskjellige forskningsområder. Det meste av akademiske tekster er å finne her. Det er enkelt å søke opp ulike kilder, alt fra et og samme nettsted. Google Scholar skriver selv at de hjelper deg til å finne de mest relevante søkene i alt av akademiske tekster. Alle resultatene blir sortert etter relevans slik at du enkelt finner det som er mest aktuelt for deg (Google Scholar, 2011).

Idunn:

Idunn er en nordisk tidsskriftdatabase. Her har du tilgang på alt som finnes av elektroniske bøker. Siden er ledene database i Norden på fagtidsskrifter. Den eies av Universitetsforlaget, som vil si at du hvis du er tilknyttet et Universitet, får du adgang gjennom det. Ellers må du registrere deg på siden deres, hvilket er gratis. Idunn deler opp i kategorier som juss, pedagogikk, helse og sosialfag, samfunnsfag, humanistiske fag, økonomi og naturvitenskap. Databasen består av 49 tidsskrifter med opptil 10 – 11 årganger. Det ble lansert i 2004. De har et system som setter opp prikker ved siden av søkene. Jo flere prikker, jo mer relevant er resultatet (Idunn, 2013).

A-tekst:

A-tekst er en annen informasjonsdatabase som blir levert av Retriver. Den fokuserer hovedsakelig på Norske papiraviser, men du kan også få tilgang til blogger, TV- og radioprogrammer og web. Dette får du gjennom en egen kildepakke. A-tekst blir oppdatert daglig og gir et meget godt tilbud for oppslag i aviser, som det er vanskelig å finne andre steder. Retriver har oppnådd dette ved tett samarbeid med de store Norske mediehusene. De har det samme tilbudet for Svenske papiraviser som da heter Mediearkivet. Ved tilknytning til de fleste Universitet/Høgskoler i Norge, får du gratis tilgang til Atekst (Retriver, U.Å.).

Litteraturliste:

Bibsys. (U.Å.). Bibsys.Ask. Hentet 21.02.2013, fra http://www.bibsys.no/norsk/produkter/ask/

Bibsys. (U.Å.). Om Oss. Hentet 21.02.2013, fra http://www.bibsys.no/norsk/om_oss/index.php

Carlsen, S. (2011). Oppslagsverk. Store Norske Leksikon. Hentet 19.02.2013, fra http://snl.no/leksikon/oppslagsverk

Engelstad, K., Langeggen, D., Redse, T. (2012). Desimalklassifikasjon. Store Norske Leksikon. Hentet 21.02.2013, fra http://snl.no/desimalklassifikasjon

Google Scholar. (2011) Om Google Scholar. Hentet 13.02.2013, fra http://scholar.google.no/intl/no/scholar/about.html

Høgskolen i Østfold. (U.Å.). Deweys desimalklassifikasjon. Hentet 21.02.2013, fra http://www.bib.hiof.no/nor/biblioteket/om-biblioteket/fredrikstad/a-bruke-biblioteket/dewey&PHPSESSID=2kdrel5oil2h1vqhncfvre6f15

Idunn. (2013) Om idunn.no. Hentet 13.02.2013, fra http://www.idunn.no/?mode=print&skipDecorating=true&siteNodeId=33234931

Larsen, S., & Solvoll, M. K. (2012). Medieplanlegging. Bergen: Fagbokforlaget.

Pedersen, T. A. (2010). Wikipedia vs. Store Norske Leksikon. Hentet 20.02.2013, fra http://hitthebutton.org/wikipedia-vs-store-norske-leksikon/

Retriver. (U.Å.). Mediearkivet/Atekst. Hentet 13.02.2013, fra  http://www.retriever.no/tjenester/research.html

Sande, R. (2009). Store Norske Leksikon vs. Wikipedia. Studententtorget. Hentet 24.02.2013, fra http://www.studenttorget.no/index.php?show=19&expand=3795,19&artikkelid=8135

Deloppgave 1: Informasjonskompetanse og opphavsrett

1.1 Hva er informasjonskompetanse?

På Internett kan vi finne definisjoner på omtrent alt vi lurer på. I dette innlegget har vi tatt for oss begrepet "informasjonskompetanse".

I følge Store Norske Leksikon kan informasjonskompetanse defineres som en persons evne til å kunne identifisere når det er nødvendig å ta i bruk informasjons. Videre dreier informasjonskompetanse seg om evnen til å kunne finne frem til, evaluere og bruke informasjon på en god måte i en bestemt situasjon. Grunnleggende opplæring innen informasjonskompetanse gis gjerne av et bibliotek (Moseid og Redse, 2011). Grunnen til at vi har valgt SNL som en kilde er at leksikonet er en godkjent kilde av skoler og universiteter i Norge. Leksikonet er basert på artikler fra papirversjonen som ble startet opp i 1906.

Sør-Trøndelag Fylkesbibliotek definerer informasjonskompetanse som det å innse et behov for informasjon, definere og utdype dette behovet. Videre dreier informasjonskompetanse seg om nytten av å innhente og ta i bruk informasjon på en effektiv måte. Fylkesbiblioteket fremhever også at det er kritisk at personen(e) som tar i bruk informasjonen må kunne vurdere den på en kritisk måte, samt ha evnen til å omgjøre informasjonen til sitt «eget» produkt, dvs. å bruke informasjonen på en etisk korrekt måte uten å plagiere opphavskilden (Sør-Trøndelag Fylkesbibliotek, U.Å.).

Informasjonskompetanse.no har en bred definisjon av informasjonskompetanse. Primært knyttes begrepet til søking og bruk av informasjon i egen kunnskapsdanning gjennom læringsprosessen. Fra en oppgave er gitt, til den er levert eller presentert og evaluert.

Et viktig mål er å se utvikling av informasjonskompetansen i sammenheng med lese- og skriveopplæringen i skolen, oppøving av læringsstrategier og utvikling av forskerånd.

De har derfor bygget kompetansetrappen opp rundt kategoriene: Undre og spørre, Vurdere og velge, Lese og forstå og Skape og dele (Ingvaldsen og Willhelmsen, 2013).

Den neste definisjonen er hentet fra Wikipedia, og dette gjør at vi må være litt ekstra kildekritiske ettersom alle har muligheten til å redigere og publisere innhold på dette globale oppslagsverket. Men Wikipedia samler informasjon og gir oss muligheten til å få en oversikt over det vi lurer på: «Den svenske forskeren Louise Limberg har følgende definisjon: "Informasjonskompetanse kan sees på som et sett av evner for å søke og finne informasjon på målbevisste måter, relatert til oppgaven, situasjon og kontekst hvor informasjonssøking er inkludert." Limberg, L. et al, 2008) I dette ligger det at informasjonskompetanse er noe som varierer med situasjon, oppgave og kontekst.» (Informasjonskompetanse, 2013).

På Høgskolen i Narvik sin årsplanen fra 06/07 finner vi følgende definisjon: «Informasjonskompetanse: evne til å identifisere et informasjonsbehov, kunne søke og finne den informasjonen man trenger, vurdere den kritisk, tilegne seg den og tillempe den for egne behov.» (Høgskolen i Narvik, 2006).

Som vi forstår ut fra disse definisjonene, så er informasjonskompetanse evnen til å finne og bruke informasjon på en god, effektiv og riktig måte.

1.2 Hva er opphavsrett?

Når vi henter informasjon på den måten vi har gjort ovenfor, så er det viktig å referere til kilden vi har hentet materialet vårt fra. Dette kommer av at en person har opphavsrett til det han/hun har skapt. Det kan være tekster, foredrag, fotografier, film, kunstverk, forskning o.l. En skaper har altså enerett på verket sitt, og er dermed den eneste som har lov til å offentliggjøre det. Det er derfor viktig å vise til opphavspersonen når man tar i bruk andres verker, hvis ikke regnes det som plagiat, og man stjeler rett og slett andres kreativitet (Reimers og Vik, 2009).

Opphavsretten er nedskrevet i åndsverkloven, som kan leses i sin helhet her. Mens en mer kortfattet og lettleselig versjon kan leses på Clara.no. Formålet med denne loven er å oppmuntre mennesker til å skape nye verker, ved at de som opphavspersoner har råderett over verket og ved å sikre at det er kun disse personene som kan tjene penger på arbeidet sitt. Fra 1961 har denne loven beskyttet litterære, kunstneriske og vitenskapelige verk, de såkalte åndsverker. Hva som bestemmer om et verk kan regnes som et åndsverk beror på tre oppfylte vilkår. Det må være skapt noe av litterær, kunstnerisk eller vitenskapelig art. Og i dette skapte må det være en verkshøyde, det vil si at det må ligge en skapende innsats fra opphavsmannens side bak verket. I kapittel 1 av åndsverkloven kan du se en liste over de mest praktiske formene for åndsverk. 

Litteraturliste:

Clara. (1998-2013). Kort og godt om opphavsrett. Hentet 14.02.2013, fra http://www.clara.no/opphavsrett/

Høgskolen i Narvik. (2006). Informasjonskompetanse. Hentet 14.02.2013, fra http://www.hin.no/index.php?ID=3005

Informasjonskompetanse. (2013). Wikipedia. Hentet 14.02.2013, fra 

http://no.wikipedia.org/wiki/Informasjonskompetanse

Ingvaldsen, S., & Willhelmsen, I. B. (2013). Velkommen til Informasjonskompetanse.no. Hentet 14.02.2013, fra http://informasjonskompetanse.no/

Moseid, T. E., & Redse, T. Store Norske Leksikon. Informasjonskompetanse, 3. utg. 2011. Hentet 13.02.2013, fra http://snl.no/informasjonskompetanse

Om Store Norske Leksikon. (2012). Store Norske Leksikon.. Hentet 13.02.2013, fra http://snl.no/.hjelp/Store_norske_leksikon

Reimers, F., & Vik, R. (2009.). Opphavsrett. I Kompendium: Informasjonskompetansedelen av NO 120. Kristiansand: Universitetet i Agder.

Sør-Trøndelag Fylkesbibliotek. (U.Å). Informasjonskompetanse. Hentet 13.02.2013, fra https://fylkesbiblioteket.stfk.no/Tjenester/Bibliotek-og-videregaende-skole/Informasjonskompetanse/

Åndsverkloven (1961). Lov om opphavsrett til åndsvek m.v. Hentet 13.02.2013, fra

http://www.lovdata.no/cgi-wift/wiftldles?doc=/app/gratis/www/docroot/all/nl-19610512-002.html&emne=%E5ndsverklov*&

Skriveteknikk og informasjonskompetanse

Denne bloggen er opprettet i emnet "Skriveteknikk og informasjonskompetanse" ved UiA, og skal fungere som et hjelpemiddel for å veilede oss gjennom kurset.

Bloggens bidragsytere er:
Maren Norby
Marit Smith
Anne Christine Varhaug
Unn Morland
Didrik Jonsjord
Espen Miøen